Ja det er ytringsfrihet i Norge. Nok til at jeg kan kalle deg en idiot

I dag kom nyheten om at varordfører i Oslo Kamzy Gunaratnam (Ap) skal lede 17. mai-komiteen i Oslo. I den forbindelse gikk Inger-Marie Ytterhorn (FrP) ut på Twitter med følgende kommentar:

«Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?»

Kommentaren har ført til oppslag i blant annet VG, Dagbladet og Nettavisen. Hos sistnevnte skrev en person i kommentarfeltet da saken ble delt på Facebook at «spørsmålet er lov å stille. Eller har vi ikke ytringsfrihet?». Det er dette jeg vil kommentere her.

Ja, vi har ytringsfrihet i Norge, men det betyr ikke at man kan si og skrive hva som helst uten å bli motsagt. Det er det som er virkelig ytringsfrihet. Retten til å si folk imot, enten det er enkeltpersoner, politikere eller staten selv. Det er ikke noen som er hevet over kritikk. I diktaturer kan maktpersonene si hva de vil, mens den vanlig mann og kvinne risikerer straff dersom de våger å motsi dem. Dermed er ytringsfriheten en del av grunnmuren i et demokrati, i og med at man kan si sin mening og ting som skjer, og sette søkelys på dårlige ting. Det kan man ikke der det ikke eksisterer ytringfrihet.

I Norge har man faktisk lov til å gå så langt som å kalle et menneske idiot eller tulling. Er det pent, hyggelig eller saklig? Nei. Langt ifra. Men det er tillatt.

Grunnlovens paragraf 100 er det som gir ytringsfrihet i Norge med formuleringen «Ytringsfrihet bør finne sted». Dette er skrevet med ordlyden fra da 1814, da Grunnloven ble vedtatt, og ordet bør vil i dag hete skal.

Likevel, det er noen begrensninger. Det er ikke tillatt å oppfordre til ulovlige handlinger, rasisme eller andre hatefulle ytringer. Det er ikke kriminelt å komme med ærekrenkelser etter at dette ble tatt ut av straffeloven i 2015. Man kan likevel saksøke noen for ærekrenkelser, og få erstatning for det, men det er strenge kriterier forbundet med dette. Her kommer blant annet hvilken skade ytringen har gjort for den fornærmede. Ærekrenkelser kan likevel være straffbart dersom det går utover privalivets fred. Et eksempel er om det blir satt ut usanne rykter om personen, som skaper store problemer for vedkommende.

Så det er neppe noen som vil bli dømt for å ved enkeltanledninger kalle noen for tulling. Om det er lurt er jo noe helt annet. Man blir neppe tatt særlig alvorlig av folk etter en slik kommentar, og ting har en tendens til å komme tilbake og biten en i ræva hvis en legger noe ut på Internet. Svært mange arbeidsgivere søker opp navnet til den de skal ansette på Google, og da kan sånt lett dukke opp. Hvilket inntrykk tror du det vil gi?

Det er noe som heter ytringsansvar. Bare fordi at noe er tillatt å si eller skrive er det ikke alltid så lurt å gjøre det. Men ja, vi har ytringsfrihet i Norge. Det burde være unødvendig å si sånt.

Les også: Kan jeg anmelde ham for ærekrenkelser? (ung.no)

Les også: Ærekrenkelser (Norsk redaktørforening)

Blogglistenhits

Posted in Facebook, Innvandring, Internett, Norge, Samfunn, Uncategorized and tagged , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *