La meg ta deg med til bygda mi: Fagernes, Sortland

Jeg er hjemme hos foreldrene mine i jula. De bor der jeg vokste opp, og hvor jeg har bodd i sånn cirka 25 år av livet mitt; Fagernes i Sortland kommune.

Jeg hadde et et hat/elsk forhold til denne bygda før. Den besto av fem hus da jeg var unge, nå har det kommet et til. Ikke at det betyr at det er mer folk her. Kun to av dem er heltidsbebodd, resten er fritidshus. Det er også knapt halvannen mil til nærmeste tettbebyggelse, som altså er Sortland i Vesterålen, Nordland, Norge. Det er med andre ord øde.

Det var alltid mye enklere for meg å besøke andre enn for dem å besøke meg da jeg var barn. De tenkte ikke på at det var like langt fra meg til dem som fra dem til meg. Forskjellen var at jeg gjerne dro forbi dem uansett på vei til skolen. Men jeg hatet å bli kjørt, så etter at jeg lærte meg å sykle i tiårsalderen (ja, jeg var sent ute) ble det til at jeg sørget for min egen transport. Uansett om det regnet eller sluddet, sommer eller vinter, jeg syklet. Piggdekk kom ikke på tale før jeg var et godt stykke oppe i 20-årene. Men det gikk likevel. Falt faktisk oftere på sommeren enn på vinteren.

Bygda sett fra Fagerneset, neset som bygda er oppkalt etter. Foto: Jan Roger Olsen

Det var ensomt, jeg skal ikke nekte for det. Og det var nok grunnen til at jeg lenge hatet denne plassen. Men etter hvert har jeg lært meg å elske Fagernes. Det er her jeg har røttene mine. Det er her familien min har sine røtter helt siden besteforeldrene mine på farssiden kom hit i 1925.

Naturen er fantastisk, og det er på mange måter veldig fritt. Man slipper å tenke på naboer hvis man vil spille musikk på jordskjelv, og man kan leke med moped rundt huset uten at det gjør noe. Det gjorde jeg da jeg var 15. Jævlig gøy var det! Full drifting med Tempo moped anbefales!

Så her sitter jeg altså dagen før dagen. Mens mange andre er godt på vei ned i vin-, øl- og hjemmebrentflasker, så sitter jeg her med familien og drikker cola. Ute snør det, så dette blir en hvit jul på alle tenkbare måter. Akkurat slik jeg vil ha det. God jul til alle, enten du er i byen eller på landet. Kjærlighet og glede ønskes dere alle!

Hvordan er jula di? La meg få høre i kommentarfeltet!

Posted in barndom, oppvekst, Samfunn, Sortland, tanker and tagged , , .

One Comment

  1. Tror du hadde en trygg og god oppvekst Jan Roger – med solid familie i ryggen. Nå er det julepyntet i et snøfritt Montenegro – uten at jeg har merket noen traumer av den grunn. Tenker da på snøfri jul som visstnok kan være traumatiserende 😏. Hils folket. Ønsker deg og dine en riktig God Jul og de beste ønsker for 2019!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *