Dette er det viktigste som skjedde i 2018

Det er nyttårsaften i morgen, og i den forbindelse tenkte jeg å skrive litt om det viktigste som skjedde meg i 2018, nemlig at jeg ble gift.

22. september klokken ett satt jeg framme ved alteret i Sulitjelma kirke og ventet. Jeg var spent, men først og fremst glad. At alles øyne hvilte på meg gjorde meg ikke noe. Jeg elsker oppmerksomhet, så det var helt greit. Uansett, så hadde jeg oppmerksomheten bare til låns, for så snart bruden kom inn døra ville jeg være glemt. Og det var helt greit. Hun fortjener virkelig å skinne.

Det gikk et sukk gjennom kirka da døra åpnet seg. Hun var kledd i svart, så enkelte ble nok overrasket. De fleste gifter seg som kjent i hvit kjole, men ikke Elisabeth, for hun liker å være utradisjonell. Det er bare en av mange ting jeg elsker ved henne. Jeg visste at kjolen var svart, men jeg hadde ikke sett den før hun kom inn kirkedøra. Noen tradisjoner skal man holde på.

For min del kjente jeg at smilet holdt på å gå rundt hodet. Hun var så sinnsvakt pen der hun kom gående med faren ved sin side. Og jeg var kry som en hane. Tenk, om noen minutter skulle vi bli mann og kone.

Slik jeg på forhånd var instruert gikk jeg og møtte dem ved første rad. – Du e så fin, sa jeg til henne med en gledeståre i øyekroken. Der og da var jeg verdens heldigste mann. Jeg er forresten fortsatt verdens heldigste mann.

Jeg geleidet henne opp trappa mot alteret. Hun snublet litt der, men det gikk heldigvis bra, og vi satte oss på hver vår side med våre forlovere. Jeg smilte til henne, og hun smilte tilbake før presten begynte å snakke. Jeg hørte bare så vidt etter. Mine tanker var bare på henne.

Et råd som Arnt, presten, hadde gitt meg var å synge med når det skulle synges slik at stemmen ble varmet litt opp før jeg skulle si det magiske ordet. Så jeg sang med. Ikke så høyt, men såpass at jeg i det minste hørte det selv. Om det virket er en annen sak.

Det var først da vi ble kalt fram til alteret at jeg ble nervøs. Her er det timing som gjelder, tenkte jeg. Ikke si ja for tidlig, ikke for sent. Så jeg konsentrerte meg som bare det da Arnt spurte «vil du bla bla bla». Mitt ja kom til rett tid, men ikke så naturlig som jeg hadde håpet. Det ble litt vel høyt, litt vel rart. Jeg så Arnt kvele et smil. Om det var av latter eller av lettelse vet jeg ikke. Men jeg brydde meg ikke så mye. Det neste ja-et kom mer naturlig. Heldigvis.

Etter at vi hadde sagt våre ja satte vi oss ved siden av hverandre. Klarte å unngå å tråkke på kjolen helt til vi skulle reise oss igjen, men Elisabeth oppdaget det heldigvis. Veldig diskret sa hun fra, og katastrofen ble avverget.

Jeg var dermed obs på hvor jeg satte føttene da vi gikk ut av kirka. Ingen tråkk på kjolen. Men syke skaper hvor stolt jeg var! Tenk, jeg, bygdetullingen fra tomme gokk med like liten peiling på forhold som paven hadde faktisk blitt gift! Og det med ei super dame! Jeg kostet på meg et jubelrop på vei ut.

Å smile på bilder er ikke min sterkeste side, men det var ikke vanskelig å smile da vi sto på kirketrappa og ble tatt bilder av. Litt hustrig vær, det blåste og det var regn i luften, men det kunne vært verre.

Og verre ble det da vi etterpå skulle ta bildene. Jeg fridde til Elisabeth oppe på fjellet over Sulis, og vi hadde bestemt oss for å ta noen av bildene oppå der. En fantastisk ide på dager med godt vær, men det var det ikke denne dagen. Det blåste, pissregnet og det var kaldt. Jeg så at Elisabeth ble mer og mer sur mens jeg prøvde å holde humøret mitt og hennes oppe. Men, sjokk av alle sjokk, dress og brudekjole er ikke laget for friluftsliv. Det ble en kort fjelltur, for å si det sånn. Bildene ble heller tatt nede i industriområdet. Der var det i det minste opphold mellom bygene.

Festen ble flott, og vi koste oss ut i de små timer. Det var mat, det var taler, det var dans. Helt supert. Virkelig en minnerik dag, og en flott start på ekteskapet.

2019 kommer til å by på mye nytt. Vi skal på bryllupsreise, og vi skal forhåpentligvis gjøre mer stand-up. Og vi skal bruke masse tid sammen. Jeg ser fram til hva året vil bringe. Både av utfordringer og gleder.

Uansett. Ha et flott nytt år!

Posted in tanker and tagged , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *