Pul til du blir sår, gjerne hver eneste dag. Men adopter!

Det er mer enn nok barn i verden. Er det ikke bedre å gi en unge fra et utviklingsland ei god framtid heller enn å produsere nye?

Ja du gjettet riktig, det er våre kjære statsministers nyttårstale som har fått meg til å skrive dette. Og ja, jeg vet jeg er sent ute, men det får så være. Kort sagt, hvis vi ikke får flere barn går samfunnet vårt til helvete. 1,6 barn er visst snittet for hver dame for tida, og vi må ha et gjennomsnitt på rundt 2,1 for å opprettholde folketallet. Grunnen til at tallet ikke er nøyaktig 2 er at noen av oss dør før de får reprodusert seg og at noen kvinner ikke føder barn.

Jeg har aldri forstått hvorfor vi nødvendigvis skal få egne unger. Er det ikke nok mennesker i verden? Er det ikke mye mer etisk å heller hjelpe et barn som enten er foreldreløs eller som foreldrene ikke kan ta seg av? Det finnes tusener på tusener av gatebarn i de fattige delene av verden. Hvorfor ikke hjelpe en av dem, eller flere?

Det betyr ikke at jeg mener det er galt å sette egne barn til verden. Det får være opp til hver enkelt. Men det er et faktum at Jorden er i ferd med å bli overbefolket, om den ikke er det allerede. Sultkatastrofer og annen elendighet kan tyde på det, selv om mange av dem skyldes krig og ikke egentlig matmangel.

Jeg tror ikke du blir noe mindre glad i en unge som noen andre har født enn en som du selv deler halvparten av genene til. Kjærlighet har ikke noe med gener å gjøre, det har med følelser, så jeg føler meg trygg på at jeg selv ikke vil ha noen problemer med å elske en adoptert unge. Når og om jeg vil komme i den situasjonen får tida vise.

Samtidig skjønner jeg at Erna oppfordrer folk til å få flere barn. For Norge er ikke overbefolket akkurat. Vi er vel omtrent 5,2 millioner mennesker her i landet, noe som er rundt halvparten av Sveriges befolkning. Norge trenger folk som betaler skatt, for andelen eldre vil øke i årene fremover, og noen må jo betale trygda deres. Men jeg synes ikke det skader om flere av disse kommer av at folk adopterer fra utlandet.

Det er ikke snakk om så veldig mange heller. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble det i 2017 adoptert til sammen 378 unger. Av disse ble 127 adoptert fra utlandet. Med andre ord ikke nok til å fylle en middels ungdomsskole engang. På toppen av det hele har det vært en nedgang i utenlandsadopsjoner på 69,5 prosent siden 2007. For ikke å snakke om fra år 2002, som er det foreløpige toppåret de siste 27 årene med 785 utenlandsadopterte. Samtidig er antall stebarnsadopsjoner relativt stabil med rundt 180 i året siden 1992. Men disse adopsjonene tilfører ikke Norge noen nye unger, selv om det er bra at det skjer.

Nei ha så mye sex du vil, men adopter. Da gjør du noe bra for miljøet også.

Hva synes du? La meg få vite det i kommentarfeltet!

Posted in barndom, Innvandring, meninger, Norge, oppvekst, politikk and tagged , , , , , .

4 Comments

  1. jeg er en av de som er barnehjemsbarn har bodd nesten 20 år på norske istutusjoner ,vi har så mange her i landet som trenger et hjem vi får feie får vår egen dør før vi feier for andre ,med all den mobingen og rasehatet som florerer om dagen men vi får ikke noen stjerne i boka ved og hjelpe våre egne men gjør det likevel ,vi kan ij’kke redde verden alene men kanske en io vår egen bak gård vi har mange av dem .

    • Jeg skjønner hva du mener, men du treffer ikke helt med det du skriver. For det første, så mener jeg bare at en større andel av babyene som kommer til i Norge bør komme fra utlandet heller enn at de blir født i Norge. For det andre, så er ungene som havner på institusjon i all hovedsak 12 år og eldre, og det er ikke så gamle barn jeg skriver om her. For det tredje, så har det i noen år nå vært mulig med forsterbarnsadopsjoner, noe som det blir bare mer og mer av. Dette vil i stor grad ta seg av i alle fall en del av ungene under 12 år, og sikkert en del av dem som er eldre enn det også. Den muligheten eksisterte ikke da du var på institusjon, så det er en ekstremt viktig forskjell.
      Jeg skjønner heller ikke at det at folk blir mobbet skal være noen grunn til å ikke adoptere unger fra utlandet. Da må vi jo heller gjøre noe med mobbingen.
      Jeg skjønner også at vi må hjelpe de som er i Norge, men vi kan gjøre begge deler. Dessuten så er det jo et uttrykt ønske fra statsministeren (og dermed dagens regjering) at det må fødes flere barn i Norge. Jeg skjønner bare ikke hvorfor vi skal belaste kloden med flere barn når det er tusenvis av unger som ikke har foreldre i andre land.
      Jeg hører ofte det argumentet om at Norge ikke kan redde verden alene. Det er forsåvidt sant, men det har jeg heller aldri påstått. Jeg synes bare vi kan i alle fall prøve å ikke øke belastningen på denne kloden mer enn nødvendig, og gjøre vår del. Hvis alle sier at det ikke er vår oppgave å gjøre noe, så vil ingenting bli gjort.
      Uansett, jeg tror vi kan både redde de som allerede er i Norge og samtidig utenlandsadoptere mer. I alle fall hvis det virkelig er et ønske fra myndighetene om å få flere barn i Norge og samtidig jobbe for miljøet.

  2. Du har et godt poeng – men mange som vil adoptere gir opp pga lang og tung prosess. Dette har endret seg til det verre, sikkkert av flere grunner. Jeg hørte at bla Korea har strammet veldig inn på å adoptere barn ut av landet. Mange gatebarn som trenger hjelp, men er kanskje ikke noe adopsjons system som fanger opp dem.. dessverre!

    • Ja helt åpenbart at det har endret seg til det verre, og det er nok en del av årsaken til at det har blitt færre utenlandsadopsjoner. Oppslag om det norske barnevernet i utenlandske medier har heller ikke hjulpet, siden barnevernet ofte blir demonisert i disse sakene. Men hvis den norske stat virkelig vil ha opp folketallet, samtidig som at de er opptatt av miljøet, burde de kanskje satt inn større innsats mot land det er naturlig å adoptere barn fra. Det er i alle fall en tanke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *