Hva er grunnen til at du ser spøkelser, mens jeg ikke gjør det?

Jeg kjenner folk som sier at de ser døde mennesker. Ansikter i vinduer, folk som ser ut til å være fra en annen tid. De ser dem gjerne mens jeg er sammen med dem. Så hvorfor ser ikke jeg dem også?

De som ser spøkelser er aldri i tvil. Det er folk som ikke lever lenger. Når jeg foreslår at det ikke er så sikkert at dette stemmer, blir de gjerne forbannet på meg. Skikkelig sure. At jeg kan si noe sånt! De vet jo hva de har sett. Dette er helt klart overnaturlige greier. Ånden til en avdød har ikke klart å forlate huset eller stedet, så nå går de igjen.

Les mer: Dette er grunnen til at du «ser» spøkelser

Jeg tviler ikke på at folk ser disse tingene. Jeg tviler heller ikke på at de kan føle det svært sterkt. Herregud, jeg hadde også fått sterke følelser hvis jeg hadde sett en avdød. Men det betyr ikke at det er riktig.

Jeg skal nevne et eksempel utenfor åndeverdenen. Den 12. november 2001 styrtet et fly fra American Airlines i bydelen Queens i New York by. Dette var altså to måneder etter terroraksjonen mot World Trade Center, derfor var det naturlig å frykte at det som skjedde var et nytt terroranslag. Litt over halvparten av de 349 vitnene som flyhavarikommisjonen intervjuet sa at flyet eksploderte eller tok fyr i luften. De så røyk, og halefinnen og motorene ble revet av. Dette måtte være ny terror.

Men slik var det ikke. Granskerne fant ut at det var styrmannens handlinger som hadde ført til at halefinnen ble revet av, noe som igjen fikk flyet til å gjøre så heftige manøvrer at motorene slet seg løs i lufta, og flyet til slutt krasjet. Det hadde aldri vært noen eksplosjon, og det ble grundig bevist. Det hele var en ulykke. Denne hendelsen viser at også store grupper av mennesker kan ta feil av det de ser. Hva da når noe blir sett av bare en person?

Jeg har brukt de siste dagene på å søke på nettet etter forklaringer på at folk føler uhygge på visse steder, at de kjenner at de blir tatt på og at de til og med ser spøkelser. Det har faktisk vært forsket mye på dette, alt med sikte på å finne forklaringer som er bedre enn den vanlige «det er mye mellom himmel og jord». Noe som forsåvidt er sant. Det er minst hundre kilometer med nitrogen, oksygen, karbondioksid, metan, oson og vanndamp, for å nevne noe. Men det er ikke poenget.

Innlegget fortsetter under bildet.

Det er enkelte ting som går igjen (intet ordspill ment), og jeg skal fortelle om dem kort.

1: Infralyd

Dette er lyd med så lav frekvens at vi ikke kan høre dem, det vil si under 20 hertz, eller svingninger i sekundet. Disse lydene kan få oss til å føle uhygge, til dels svært sterkt, og de kan i verste fall fremkalle hallusinasjoner. De kan oppstå som følge av vindfenomener eller mekaniske innretninger, som ei vifte, for å nevne noen få eksempler.

2: Magnetfelter.

Forskning har vist at magnetfelter kan påvirke hjernen slik at vi føler sterk uhygge. Enkelte forskere har også funnet uvanlige magnetfelter på steder der mange har følt nærvær av ånder eller gjengangere.

3: Gasser fra sopp

At treverk er god grobunn for disse nedbrytende vekstene er nok velkjent. Mange vet nok også at de kan avgi helsefarlige gasser. Men at de kan avgi gasser som forårsaker hallusinasjoner er nok ikke fullt så velkjent.

4: Karbonmonoksid

Jeg har lest om flere tilfeller der folk har opplevd at huset deres var hjemsøkt som i stedet har vist seg å være feil ved en fyringsovn. Karbonmonoksid er en farge- og luktløs gass, derfor er det ikke så lett å oppdage at den er til stede. Den er også dødelig ved høye konsentrasjoner.

5: At folk ønsker å tro

Det er helt utrolig hvordan vår egen hjerne kan forråde oss. Placeboeffekten, altså det at vi tror noe virker gjør at det faktisk gjør det, er en av de mer kjente. Studier har vist at hvis vi tror et sted er hjemsøkt, så kan det være større sannsynlighet for at vi vil føle at det er det. Andre studier har forøvrig vist motsatt effekt, så det er ikke helt svart hvitt, men likevel.

6: Søvnparalyse

Har du opplevd å våkne, men i et kort øyeblikk følt deg lammet? Dette er veldig vanlig, og kan være fulgt av hallusinasjoner der du ser folk i rommet eller du føler at du blir holdt nede. I denne artikkelen beskrives fenomenet som å drømme i våken tilstand, noe som kan være svært skremmende.

Innlegget fortsetter under bildet.

Eller min favoritt, og det jeg tror kan være en forklaring på at en person kan sitte ved siden av meg og se spøkelser mens jeg ikke ser dem:

7: Følt tilstedeværelse (sensed presence)

Dette fenomenet er vanlig blant folk i ekstreme situasjoner, som langvarig ensomhet, ensformige omgivelser, utmattelse, oppe på høye fjell og sterkt søvnunderskudd. Fjellklatrere og polfarere har ofte hatt en følelse av at de ikke var alene. De har til og med kunnet se andre mennesker ved siden av seg. Flypioneren Charles Lindberg skal til og med ha diskutert navigasjon og flyging med sine «medpassasjerer» da han som første mann fløy direkte og alene fra Amerika til Europa i 1927.

Det er heller ikke uvanlig at folk ser igjen sine kjære som har gått bort. Også dette blir forklart med at det er reaksjoner på stress, som en sorgprosess jo unektelig er.

Men man trenger ikke å være i ekstreme situasjoner for å oppleve følt tilstedeværelse. Ifølge en artikkel i Psychology Today er det godt mulig at folk kan føle sånt også i mer dagligdagse situasjoner:

«Although sensed presences are most frequently reported by people in weird or dangerous places, it is not unreasonable to assume that such experiences can happen in more mundane surroundings.»

Den samme artikkelen sier at slike opplevelser kan føles svært virkelige for den det gjelder, og at det kan være ekstremt vanskelig å overbevise vedkommende om at det kun var noe som foregikk i hans eller hennes hjerne.

For min del er jeg overbevist om at den menneskelige hjerne kan gjøre mye rart, og at vi kan oppfatte dette som unaturlig og mystisk. Alt har etter min oppfatning en forklaring, det er bare det at vi ikke alltid har funnet den, og da er det lett å skylde på ånder og andre mystiske ting.

Men så har du ting som er litt verre å forklare, i alle fall hvis de er sanne. Og dette skriver jeg helt for egen regning, og uten noen henvisninger. Jeg har fått beskrevet folk som plutselig har begynt å snakke gamle, utdødde språk, og jeg har hørt om folk som har kunnet beskrive andre menneskers fortid uten at de hadde kunnet vite det på forhånd. Jeg har også lest historier om folk som plutselig har begynt å snakke med en helt annen stemme enn deres egen. Barn som har lagt seg til en mørk og voksen stemme mens de har oppført seg merkelig også på andre måter. Folk har sagt at de var besatt av onde ånder, og noen har til og med blitt utsatt for djevelutdrivelse. Det kan være heftige greier. For ikke å si svært skremmende.

Hvis disse beskrivelsene er sanne, må det være fenomener som vi ikke forstår, og som ingen har forsket seriøst på. Dermed har de blitt overlatt til demonutdrivere og andre mer obskure folk.

Nå tror jeg de fleste av disse historiene er kraftig overdrevne, og gjerne består av ren løgn. Men hvis noen av dem faktisk er sanne, så er det ekstremt pussige greier, som fortjener å i det minste bli beskrevet av seriøse folk.

Spennende er det i alle fall. Men jeg har ennå ikke sett et spøkelse, dessverre.

Hva synes du? Del dine tanker i kommentarfeltet under!

Posted in meninger, personlig, psykisk and tagged , , , , .

One Comment

  1. Det er ikke placeboeffekten i disse tilfellene, derimot naceboeffekten, som innebærer feks at man kan få kroppen til å føle ubehag hvis man fokuserer for mye på dette selv.

    Eksempel på dette er de som innbiller seg at de blir dårlig av de ny elektroniske strømmålerene. NRK rigget opp en falsk antennemast med frivillige samt et passivt hodebånd med ingen effekt, og 2 av deltagerene gikk ut av rommet da de følte ubehag til naborommet hvor det tatt imot av legepersonell.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *