Noen ganger får en med seg mer hjem enn planlagt

Det er nå knapt halvannen uke siden vi kom hjem fra bryllupsreisa vår til New York. Med hjem hadde vi hver vår influensa, pluss at jeg hadde en latent blodpropp.

Heldigvis hadde vi brukt den første uka godt, for ei uke ut i reisa fikk kona mi de første tegnene på at hun holdt på å bli syk. På torsdag var hun så dårlig at vi måtte få henne undersøkt. Dermed var det bare å ringe forsikringsselskapet for å høre hvordan fremgangsmåten var. De var hyggeligheten selv, og de fant noen alternativer for hvor vi burde henvende oss. Det viste seg at den nærmeste legevakta var i nabobygget til hotellet vårt, så vi ventet til fredags morgen før vi gikk bortover.

Der var det å skrive under på fire ting før de tok henne inn. En smule mer byråkrati enn i det norske helsevesenet kan en si, selv om jeg tror utlendinger hadde vært nødt til å skrive litt om de hadde blitt behandlet i Norge også. Men hun ble undersøkt, og det viste seg at hun hadde fått influensa. Enda godt at det ikke var noe mer alvorlig, men det var kjipt uansett. Særlig med tanke på at vi kanskje kunne ha sluppet unna det hvis vi hadde tatt influensavaksine før vi dro, noe vi ærlig talt ikke tenkte på.

Jeg skriver vi, for et par dager senere fikk jeg det samme som henne. Ikke at det kom som noen overraskelse akkurat, influensa er jo rimelig smittsomt. Jeg fikk det heldigvis litt mildere, men de siste to dagene i USA ble tilbrakt i senga.

En ting jeg syntes var merkelig var styrken på hodepinetabletter og andre reseptfrie medisiner. Det virket som at de var mye svakere, til tross for at de skulle være like sterke som tilsvarende norske medisiner. Ta for eksempel ibuprofen, som selges som Ibux eller Ibumetin i Norge. Selv om det sto 200 milligram på dem måtte jeg ta fire slike tabletter for å få samme effekt som en norsk 400 milligrams tablett, altså 800 milligram. Det samme opplevde jeg med nesesprayen. Jeg måtte bruke mye mer av det enn den norske for å få noen effekt. Om noen kan forklare meg det, så blir jeg glad.

Vel, for å gå videre. Vi kom da hjem forrige tirsdag, og vi brukte begge resten av uka til å riste av oss siste rest av influensaen. Så kom søndag, og jeg våknet med smerter i høyrebeinet, og særlig i låret. En kjapp telefon til legevakta, og de rådet meg til å se det litt an, og ta smertestillende. Mandagen kom, og jeg følte meg bedre. Men på tirsdag var smertene tilbake for fullt. Jeg tok dagen til hjelp, og avventet det litt. Jeg hadde fått meg en time til fysioterapeut dagen etterpå, for det føltes mest av alt som en strekk, og jeg har slitt med smerter i det beinet før, så jeg tenkte å avvente det.

Det var helt til jeg gikk nedover bakken til leiligheta mi. Plutselig kjentes det som om jeg hadde knekt noe. Smertene var slik at jeg holdt på å gå i bakken. Jeg ynket meg mens jeg hinket meg inn i leiligheta, før jeg ringte legevakta. Plutselig var all tvil borte, dette måtte undersøkes.

Jeg tok sjansen på å kjøre til legevakta. Kanskje burde jeg tatt drosje, men det gikk greit å bruke pedalene. Der ble det tatt blodprøver, og konstatert at jeg hadde blodpropp i låret. Dagen etterpå møtte jeg opp på sykehuset for å få det undersøkt nærmere, og de fant ut at jeg hadde en blodpropp som gikk fra lysken til kneet. Ikke noe tull når jeg først får noe, liksom…

Så nå går jeg på blodfortynnende medisin for å løse opp blodproppen, og for å hindre at det kommer tilbake. Først en stor dose den første uka, før jeg skal ta halvparten resten av tida. Grunnen til at jeg fikk det var antakeligvis kombinasjonen av en lang flytur og at jeg hadde beveget meg veldig lite i dagene før og etter flyturen. Rart med det, influensa har en tendens til å gjøre en ganske rolig. Så jeg håper at medisinen virker raskt, for det er ikke akkurat godt med denne proppen. Og høyrebeinet føles som en alt for oppblåst ballong.

Men ellers var det en fin tur. Vi fikk sett og opplevd masse før vi ble syke, så vi gikk ikke glipp av så veldig mye. Men vi kunne nok vært foruten de gratis suvenirene vi fikk med hjem. Neste gang skal jeg ta influensavaksine før jeg drar på tur i alle fall.

Posted in reising and tagged , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *