Nå er det klart for seks timer med kattehyl og folk som ikke kan kjøre bil

Jeg drar snart hjem igjen etter to uker med ferie.

16 dager har jeg brukt på å være hos foreldrene mine utenfor Sortland og å reise med min kjære. Halvt om halvt. Det har vært fint, men nå er det altså tilbake til havreskjorta og strilefsa (eller motsatt) i Bodø.

Å kjøre opp og ned har sine sider. Det tar rundt seks timer inklusive ferga mellom Lødingen og Bognes, og ledsages av en større eller mindre konsert fra mine to katter. De må jo nesten være med, jeg kan ikke dra fra dem så lenge. Men at det skjønner hva som skjer er det ikke noen tvil om. Det er alltid mer konsert på vei til Bodø enn motsatt vei. Ikke at de har det så ille hos meg akkurat, men hos foreldrene mine er det jo rene luksusen. De bor på landet, så det er perfekt for katt, pluss at de blir foret med nykokt fisk hver dag. Da er det godt å være pus. Heldivis er de ikke katter som bærer nag over å være innestengt i bur i seks timer. Når de blir sluppet ut går de med halen i været uansett om det er hos meg eller foreldrene mine.

Jeg prøver å besøke foreldrene mine hver andre eller tredje måned. Det er rart med det, de er 89 og 77 år, så jeg vet jo ikke hvor lenge jeg har dem, derfor er det viktig for meg å se dem relativt ofte. Jula blir feiret sammen med dem også. Jeg drar heller nedover til Bodø i romjula og feirer nyttår med min fru. Sikkert et rart opplegg, men det fungerer for oss.

Det kommer alltid mye minner når jeg er hos foreldrene mine, i barndomshjemmet mitt. Hvor jeg lekte, lærte meg å sykle, gikk turer, var med på å slå gress. Hvor jeg kjedet vettet av meg. Det er som sagt langt ut på bygda, så det har ikke alltid vært like mye å gjøre. Det var greit da jeg var unge, for da fant jeg alltid noe å leke med, pluss at jeg gikk og tenkte på verdens små mysterier. Det ble værre da jeg ble ungdom, for jeg hatet intenst å bli kjørt til ting, og jeg kunne ikke alltid sykle hvis det var noe jeg ville være med på. Da ble det heller til at jeg var hjemme. Sånn kan det gå når du er sta. Heldigvis ble det bedre da jeg fikk sertifikat. Hjelpes hvor mye jeg kjørte til tider!

Nå skal snart kattene i buret. Det er alltid en, eh, interessant prosess. De har lett for å skjønne hva som skjer, derfor må jeg være så diskre som mulig. Pakke bilen mest mulig dagen før slik at det bare er å ha dem i buret. Særlig den eldste, Issa, merker det hvis noe er galt. Da gjemmer hun seg under sofaer og andre steder, og det blir halvveis umulig å få tak i henne. Den yngre, Ronja, er ikke fullt så vanskelig å ha med å gjøre, men hun kan også finne på å gjemme seg. Det er ei utfordring kan du si. Heldigvis har jeg en viss rutine, så det bruker å ordne seg.

Jeg er nok fremme rundt halv ni i kveld. Da er det bare å få puser og ting i huset før det blir litt avslapping før leggetid. I morgen er det tilbake på jobb på dekksenteret, og oppkjøring før årets dekksesong. Vi får bare håpe at snøen lar vente på seg. Folk bruker å få panikk hvis det en morgen er snø! Ikke så rart akkurat. Du kan kjøre med vinterdekk på sommerføre, men ikke motsatt. Hvis det blir lite snø gjennom høsten blir det en lengre, men roligere, sesong.

Jaja, alt ordner seg. Ha en fortsatt fin dag!

Posted in barndom, Bodø, Nordland, Sortland and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *