Er det mulig å få kontakt med døde mennesker? Jeg ble med på en seanse!

– Vi har gjort rommet klart til deg. Du skal få være med på en seanse. Her og nå.

Ordene kommer fra Linn Cathrin Bredesen, som kaller seg medium. Sammen med en person til har vi snakket sammen i en halvtime i de gamle lokalene til Sulitjelma Gruver i Sulitjelma, omtrent 35 kilometer fra Fauske i Nordland fylke.

Da jeg kom dit trodde jeg at hun bare ville ha en prat med meg. Jeg hadde to uker tidligere tatt kontakt med henne etter at jeg hadde blitt lagt til i gruppa Spiritisme i Salten på Facebook. Jeg ville veldig gjerne være med på en slik seanse for å kunne oppleve det og skrive om det på bloggen.

Jeg blir tatt med inn i naborommet. Bortsett fra ei lampe med et intenst rødt lys er det mørkt der inne. Innerst i lokalet er det et lite bord med forskjellige gjenstander. Tre små baller, en refleks, to ballonger, og et kamera av den gamle typen med film i, blant annet. Det er et rundt bord med fire stoler, det ene i et kabinett med svart tøy over. Det er der Linn sitter mens hun fungerer som et medium, med tøyet trukket for. Men det er når de har åndelige sirkler, det jeg skal oppleve er en seanse. Det er litt annerledes enn sirklene, for der bruker de uker og måneder på å nærme seg åndene ved hjelp av mediet. Det jeg skal oppleve er mer «vanlig» spiritisme.

Fortsetter under bildet.

Linn Cathrin Bredesen foran det runde bordet som ble brukt. Foto: Jan Roger Olsen

Vi setter oss ned ved bordet. Jeg rett overfor linn, den tredje til min høyre side. Linn tar vekk duken fra bordet. På den er det laget et kryss med tape. På hver sin ende av den ene aksen er det tapet opp ordene ja og nei.

– Nå legger vi hendene løst ned på bordet, så skal jeg prøve å få åndene til å vise at de er tilstede ved at de rører på bordet.

Jeg konsentrerer meg voldsomt. Da jeg fikk vite at jeg skulle få være med på denne seansen merket jeg at jeg ble veldig stille. Ikke fordi jeg var redd eller noe sånt, men fordi jeg ville ta inn inntrykkene så godt som mulig. Oppleve det instenst. Det er denne følelsen jeg sitter med her med fingrene plassert på bordet. Ved siden av står et lite stereoanlegg der det spilles musikk på ganske høyt volum. Jeg kjenner igjen noe av musikken. Det første er ei Genesis-låt, og så snart vi har satt oss setter Linn på Ghostbusters-låta.

Fortsetter under bildet.

Døra inn til rommet der seansen foregikk. Foto: Jan Roger Olsen

Akkurat det valget overrasker meg veldig, for det stemmer over hodet ikke med fordommene mine. Hvem hadde trodd at åndene har humor? At det skulle spilles musikk var ikke så overraskende, men jeg hadde ventet meg mer sakrale låter. Mer mystikk, gjerne litt dystert og spennende. Men stemningen i rommet er slettes ikke slik, den er heller munter og avslappende. Når Linn setter på ei låt fra filmen Monsters ball ler vi alle godt. Mer humor, mer positiv energi. Vi skal nemlig påkalle snille ånder, og da er det viktig med positiv energi. I det minste er det positivt for meg. Det er lenge siden jeg har vært så avslappet.

Linn ber åndene om å komme og vise at de er tilstede.

– Kom igjen, rør på bordet så vi får merke at dere er her. Kom igjen.

Hun sier det mange ganger. For hver gang blir jeg mer og mer bekymret for at det ikke skal skje noe. Jeg vil så gjerne oppleve noe.

Plutselig kjenner jeg det. Det er flere rykkinger i bordet. Så føles det som at bordet står på vann. Det bølger på en måte. Jeg sier ikke noe, men de andre to sier at de kjenner det. Merkelig følelse. Om det kom fra at jeg var sliten i hendene eller om det var noe de andre gjorde vet jeg ikke. Jeg kjente i alle fall noe. Ironisk nok var det mens Queens låt Don’t stop me now var på at det skjedde. Ironisk fordi jeg har hørt på Queen veldig mye de siste månedene, helt siden jeg så filmen Bohemian rapsody på vei hjem fra USA i mars. Om det var noen sammenheng vet jeg ikke. Kanskje var det selveste Freddie Mercury vi hadde under bordet.

Noe mer skjer ikke, og vi avslutter seansen. Taklyset tennes, og jeg får se hvordan det virkelig ser ut. Det er ikke noe mystisk over det, det er bare et nesten tomt rom. Vi går inn i naborommet igjen, og snakker litt om løst og fast før jeg drar igjen.

Så hva var det jeg opplevde der inne i det røde lyset? Jeg vet ikke helt. Jeg skal ærlig talt innrømme at jeg ønsket å få oppleve noe som kunne bevise at åndeverdenen finnes, men det gjorde jeg ikke. Ja, jeg kjente rykninger i bordet, og jeg kjente følelsen av at det fløt, men det beviser ikke noe som helst. Hvis man ikke ønsker å tro at dette er fra åndeverdenen da. Linn var ikke i tvil, heller ikke den tredje deltakeren. Jeg er ikke like sikker. Heller ikke Linns beskrivelser av former de har fanget på film eller mønstre i olje de har hatt i en bolle med vann overbeviser meg. Det eneste som er sikkert er at de er overbevist, og det respekterer jeg. Selv om min skepsis ikke ble fjernet denne gangen heller.

Har du tips til andre ting jeg bør oppleve? Skriv til meg i kommentarfeltet, eller send meg en e-post på jrolsenx77@gmail.com. Det bør helst være i Salten, Vesterålen og Lofoten, men også tips fra andre deler av landet mottas med stor takk!

Posted in Nordland, opplevelse and tagged , , .

One Comment

  1. Det er ikke alt som kan forklares, kanskje heller ikke alt som skal forklares – men å sette av plass til tvil, tro og håp. Jeg er skeptiker på mange områder, men avviser lite.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *