Jeg må flytte. Igjen…

For ei uke siden fikk jeg beskjed om at jeg må flytte. Det går meg kraftig på nervene.

Innen utgangen av dette året må jeg være ute, helst før. Husverten skal selge huset, så da er det sayonara til meg. Det kom ikke som et sjokk, for jeg ble varslet om at de skulle selge allerede før sommeren, men det er likevel jævlig kjipt.

For det første, så er det ikke så lett å finne noe til en fornuftig leie i Bodø. For det andre, så er det et helvetes styr å pakke alt man har i esker, og flytte på det, møbler og hvitevarer. Og det tredje er at både jeg og de to kattene mine trives veldig godt her.

Derfor har jeg gått gjennom denne uka med en klump i halsen. Alt blir usikkert når man ikke vet hvor man skal bo om tre måneder. Jeg liker variasjon i livet, men jeg er likevel nødt til å være trygg på noen viktige ting, som at jeg har et sted å bo. Uten den tryggheten er det vanskelig å konsentrere seg om så veldig mye annet.

Men kan du ikke bare flytte sammen med kona di, tenker sikkert de som kjenner meg. Vel, vi kommer til å gjøre det etter hvert, men ikke nå.

Jeg la forresten ut en status på Facebook om at hvis noen kjenner til noe som skal leies ut, så er jeg takknemlig for tips. Det har ikke kommet så mange kommentarer, men et par av dem er av typen «jeg er glad for at vi eier boligen vår». Takka faen for det, det hadde jeg jo ikke tenkt på. Skikkelig nyttige kommentarer. Nå løser jo alt seg. Når folk sier sånt, så er det bare for å skryte av hvor ordnet de har ting, eller de prøver å være morsomme. Uansett, så gjør det bare at jeg føler meg mer mislykket og trist, så takk skal dere ha. Hva med å tenke litt før dere kommenterer?

Da var det noe helt annet med han som ikke skrev et eneste ord, men som heller bare delte statusen min. Da snakker vi om å gjøre noe nyttig! Takk, det er alt jeg ber om.

Dette er jo ikke akkurat første gangen jeg må flytte. På de åtte årene jeg har bodd i Bodø i denne omgangen har jeg hatt fire adresser. Som leietaker er man helt prisgitt utleieren. Selv om husleieloven sier at det skal saklig grunn til for å si opp en leiekontrakt, så er det nok at utleieren sier at hen skal bruke leiligheten selv. Så vidt meg bekjent er det ikke noen minstetid på sånt (korriger meg hvis jeg tar feil), så den kan stå tom en måned før den blir leiet ut igjen. Da har du ikke mye du skulle ha sagt akkurat.

At utleieren selv skulle bruke husrommet har jeg opplevd to ganger, og at huset skulle selges har vært grunnen to ganger, så det begynner å bli en vane. Jeg er dritt lei av det! Er nesten så jeg er fristet til å bare sitte på gulvet foran tven på neste sted, og ha alt nedpakket til neste gang jeg må flytte. Men det vil jo være trist, det også, så det er vel bare å pakke ut og håpe på det beste.

Da jeg flyttet hit kjøpte jeg meg ei egen, sammenleggbar tralle for flytting av ting, så jeg er forberedt og selvberget. Med den kan jeg flytte ganske store og tunge ting helt alene. Har jeg sagt at jeg liker å være selvberget…

Jeg får avslutte denne posten med å oppfordre alle som hører om noe som skal leies ut på strekningen Bodø – Fauske, pluss nordsida av Bodø, til å komme med tips. Alt mottas med stor takk og heder.

Posted in Bodø, personlig, psykisk and tagged , , .

2 Comments

  1. Ikke lett. Føler med deg. Ønsker deg lykke til. Å håper at du i fremtiden ikke flytter så mye. Håper at du får en mer permanent bosted.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *