Hun fikk sju barn med fem menn. Men den store skandalen kom da hun oppga feil far til et av dem

Johanne Pedersdatter hadde allerede satt et barn til verden da hun oppga feil far til det neste. Det måtte hun stå til rette for i 1836.

Det er mange interessante skjebner man kommer over når man driver med slektsforskning. En av de jeg har blitt mest fascinert av er min tredje gangs oldemor Johanne Pedersdatter fra Romedal i Hedmark.

Johanne ble født på Sandestuen i1805 som nummer fire i en søskenflokk på fem. På denne tiden var det ikke vanlig å oppgi nøyaktig dato for slike hendelser i kirkebøkene, men hun ble døpt 12 mai det året, så hun var nok født i 1805. Faren var en såkalt innerst, som betydde at han leide husrom uten å selv ha tilgang til jord. I tillegg var han soldat. Han døde i 1808 under krigen mellom Danmark/Norge og Sverige i Fredrikstad. Akkurat hva han døde av er ikke oppgitt, men det var sannsynligvis av sykdom, og ikke av en krigsskade. Han ble bare 30 år gammel.

Sitt første barn fikk hun i 1828 med Lars Hansen. Peder Larsen som han ble døpt, er min to gangers oldefar. Så gikk det to år før hun fikk sønnen Christian med Johan Olsen. Eller, det var det hun oppga til presten. Det skulle senere vise seg at det ikke stemte helt.

Ifølge rettsreferatet hadde hun blitt lovet 60 spesidaler av den egentlige barnefaren, Wilhelm Olsen (det vites ikke om de to var i slekt) hvis hun oppga at Johan var far til barnet. Wilhelm var gift, så det kan nok være grunnen til at han ønsket en slik ordning. Problemet var bare at Wilhelm ikke holdt det han hadde lovet. Han skal ha gitt henne en spesidaler, pluss noen skilling nå og da, men det var langt fra det lovede beløpet. Kanskje ikke så rart, 60 spesidaler var rimelig mye penger på den tiden, så det var sikkert ikke så lett å fremskaffe dem.

Det hindret henne ikke fra å få et nytt barn med den samme mannen, så i 1835 ble Wilhelm Christopher født. Denne gangen oppga hun riktig far.

28. april 1836 ble Johanne Pedersdatter dømt til å sone «fengelse paa Vand og Brød i 8th Dager samt betale alle at denne Sag flydende Omkostninger».

Om hun faktisk sonte tiden har jeg ikke funnet ut, men dette var i alle fall en ganske mild dom. Bare noen tiår tidligere ville hun kunnet få den samme straffen for tredje gangs leiermål, altså å få et barn utenfor ekteskap, som for det hun ble dømt for.

Johanne fikk fire barn til, men ingen flere med Wilhelm. To av disse ungene var med samme mann. Så vidt jeg har funnet ut ble hun aldri gift. Det var svært uvanlig på denne tiden.

Jeg har lurt på hvorfor hun fikk så mange barn utenfor ekteskap. Kunne hun ha vært prostituert? Det er imidlertid lite som tyder på det. I protokollen for rettssaken mot henne står det at hun hadde vært i tjeneste på flere gårder siden hun var barn, så hun var nok en vanlig tjenestepike. Kanskje ble hun lurt av disse mennene, kanskje utnyttet de henne. Det er virkelig ikke godt å vite. Jeg håper jeg finner flere dommer mot henne, siden de kan kaste lys over hennes skjebne.

Ifølge folketellingen fra 1865 bodde hun hos sin tredje sønn på gården Jølstadbakken. Der oppgis hun med yrket «nærer sig ved at sy og strikke».

29. september 1866 døde Johanne Pedersdatter på Jølstadbakken. Hun ble begravet 7. oktober samme år fra Vallset kirke. Hun står oppført som innerstpike, altså ble hun aldri gift. Noen dødsårsak er ikke oppført.

Posted in historie, Samfunn and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *