Kan vi nå faktisk gjøre noe for å få bukt med alle selvmordene i Norge?

Det er for mange som tar livet av seg i landet vårt. Nå må noe gjøres!

Selvmordet til Ari Behn første juledag traff meg midt i hjertet. Ikke fordi jeg kjente ham, og ikke fordi jeg har vært noen fan, men mest fordi det er så sinnsykt meningsløst. Og at en (tilsynelatende) suksessfull person kan gjøre noe sånt er ufattelig, for det sier noe om hvor stort dette problemet faktisk er.

674 mennesker tok livet av seg i Norge i 2018. Mer enn to tredjedeler av dem var menn, det vil si 472. Hva som er grunnen til at menn er så overrepresentert kan man bare spekulere på, men jeg vil tro at vi menn er dårligere til å snakke om følelser og å be om hjelp. Jeg er ikke en av dem, heldigvis. Jeg har fått hjelp med mine tanker, men ikke uten at jeg måtte stå på for å få det.

For det er helt klart at vi alle må gjøre mer for å hjelpe hverandre. Vi må tørre å spørre om hvordan folk har det, og vi må faktisk bry oss om svaret. Det er en nøkkel til å redusere dette forferdelige problemet som selvmord er. Men vi må også få fart på psykiatrien i Norge.

Det kan virke som om at man må stå med hodet i løkka for å bli hørt. I alle fall hvis man ikke er så stor i kjeften som jeg er. Det er ingenting galt med psykologene og psykiaterne i landet vår, men de er for få, og de er for presset. De rekker ikke over alt, derfor må fastlegene, som er portvokterne til all psykiatrisk hjelp i Norge, sile med hard hånd. Defor er som oftest svaret en person som kommer til legen med psykiske problemer medisiner fordi det er enklere og mye mindre ressurskrevende enn å sende dem til psykolog. Men det hjelper ikke på de bakenforliggende problemene. Det gjør deg ikke mindre ensom.

Man kan være sint på en som tar livet av seg, og særlig mot en som har barn, slik Behn hadde. Men når folk går til det skritt å ta livet sitt så tror de at de gjør dem en tjeneste. Eller problemene er så store at de bare ikke holder ut. Det er trist både for dem som dør og de som blir igjen.

Jeg håper at 2020 kan være året der det faktisk blir gjort noe mot selvmord i Norge. At det kan være året der dette blir tatt på alvor. For det synes jeg ikke det har blitt til nå. Det har kommet handlingsplaner, og fett valgflesk, men ingenting som faktisk nytter. Dette er selvsagt et komplisert problem, men det kan ikke få oss til å gi opp. Noe, et eller annet, må gjøres. Og det må gjøres nå.

Trenger du hjelp? Her er noen telefoner du kan ringe:

Nødnummeret: 112

Mental Helse: 116 123

Røde Kors: 800 33 321

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Posted in helse, meninger, Norge, personlig, psykisk, Samfunn, tanker and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *