Ikke bare KAN du tulle med død og jævelskap, du SKAL gjøre det også!

Er det passende å tulle med koronaviruset? Jeg mener det er upassende å ikke gjøre det.

Bildekarusell nederst!

Jeg er drittlei av at folk blir så lett krenket når man tuller med vonde ting. Man må være overforsiktig med ironi og svart humor for å ikke støte folk, og det går meg på nervene. Men, noe har skjedd i løpet av de litt over tre ukene vi har vært i koronaland. Mens folk var alvorlige og redde de første dagene, har det etter hvert blitt flere og flere som vitser med situasjonen som Norge og verden er i. Ikke at det er komisk at folk dør, men det er komisk alt som skjer som følge av viruset. Eller ikke skjer.

Les også: Kan vi tulle litt nå?

For min del ser jeg mye komisk for tiden. Mens man før ble sett ned på dersom man ikke jobbet, men heller satt hjemme med Playstation, har det nå blitt et tegn på ansvarlighet. Det er ganske er morsormt fordi det er sant. Også det at enkelte hilser med føttene får frem latteren hos meg.

Fortsetter under bildet.

Saken er nemlig den at grunnen til at vi har humor er blant annet for å takle alt det jævlige som skjer i livene våre. Før i tida kunne humoren være ganske rå, i alle fall her i nord. Humorprofessor Arthur Arntzen, mest kjent som Oluf, sa en gang at det vi overlevde på i Nord-Norge før i tiden var gudstro og humor. Det har han garantert rett i. Før i tida fantes det ikke psykiatriske sykehus, og medisiner mot depresjon fantes i hvert fall ikke, så du hadde valget mellom å se humoren i jævelskapen eller å henge deg. Det var jo ikke så mye skytevåpen heller.

Les også: Ingen spøk med humor

Et par eksempler fra den samme Arntzen: Det var en mann som hadde mistet kona si, og i begravelsen kom folk og kondolerte. De spurte ham om det ikke var trist at kona var død. Jo, svarte mannen, men det kunne vært verre. Hun kunne jo ha vært ei snill kone.

Ei anna historie var om han som forliste med båten sin i et forferdelig uvær. Han hadde aldri vært noen stor kirkegjenger, men han prøvde seg likevel på en aldri så liten bønn der han lå i sjøen og kavet. «Herre, jeg har jo ikke plaget deg så veldig mye før, så om du kunne være så snill å hjelpe meg nå hadde det vært veldig fint.»

Ja jeg innrømmer det, jeg klarer ikke å gjengi dette så godt som det fortjener. Arthur Arntzen er et humorgeni, og han fortjener det aller beste.

Les også: Humor er like viktig som medisiner

Det merkelige er at i takt med at vi har fått det bedre her i landet, så har lista over ting man ikke skal spøke med blitt lenger og lenger. Samtidig har selvmordstallene gått oppover. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng, men jeg noterer meg det likevel.

Fortsetter under bildet.

Alt som har med død skal i hvert fall ikke spøkes med, og jo flere som er involvert eller jo yngre de er, jo mindre akseptabelt er det å lage humor av det. Derfor er det ikke rart at jeg fikk pepper da jeg la ut en spøk på Facebook etter en Ariana Grande-konsert i London for noen år siden der en terrorist hadde sprengt seg selv i luften, og drept flere mennesker. Det jeg skrev var at riktig nok er Ariana Grande kjedelig, men å sprenge seg selv i luften er kanskje å gå litt langt. Ho hoi det ble bråk!

Les også: Svart humor krever intelligens

Nei, jeg mener ikke at man skal slenge ut spøker og vitser i tid og utide. Du stiller deg ikke opp og kjører på med vitser om hedersgjesten i en begravelse, for eksempel. Du forteller ikke død baby-vitser til en person som nettopp har mistet en unge, og du kommer ikke med jødevitser med mindre du er helt sikker på at folk rundt deg synes sånt er morsomt. All humor som går på å nedverdige raser, folkegrupper eller lignende skal man være veldig forsiktig med, og man skal aldri være ondsinnet. Og det å være drøy må ikke være et poeng i seg selv. Man må også se an sitt publikum, og ha et visst minimum av kvalitet på humoren. Den største synden er å fortelle en dårlig vits. Det er derfor humor er så vanskelig.

Men, jeg mener virkelig at absolutt alt kan spøkes med. Det handler om i hvilket forum og hvordan vitsen er laget. Den til tider kontroversielle Bodø-komikeren Kevin Kildal serverte følgende vits fra scenen på utestedet SkuBare i Bodø for et par år siden (beklager hvis jeg gjengir den dårlig, Kevin, og for at jeg har «oversatt» den til bokmål): – Folk kommer bort til meg og sier at du er jo jævlig drøy. Du ville helt sikkert kunne spøke med 22. juli. Nei, jeg kunne ikke det. Jeg hadde en god venn på Utøya. Han vil neppe noen gang slippe ut igjen, og…

Les også: Humor gjør deg friskere

Jeg husker godt 11. september 2001. 911, terroren mot World Trade Centre i New York, Pentagon og det fjerde flyet som styrtet i bakken. Jeg tror jeg fikk den første vitsen tilsendt på SMS allerede dagen etter. I tida som gikk etterpå kom det stadig flere vitser i form av memes og ord både mellom folk og på nettet. Det var ikke fordi at folk syntes det var så utrolig gøy med terroren, heller tvert imot. Det var en måte å takle et nasjonalt og internasjonalt traume på.

Fortsetter under bildet.

Så hvorfor i svarte helvete vil alle dere som sier «for tidlig» eller «det der kan du ikke tulle med» ta ifra oss denne muligheten til å ventilere frustrasjon, sorg og en hel helvetes haug med traumer? Det er ingenting som heter «for tidlig». Kan noen fortelle meg hvor lenge jeg må vente etter at noe tragisk har skjedd før jeg kan tulle med det? Jeg kan skjønne at hvordan du tuller med det har betydning. Den forut nevnte Ariana Grande-vitsen er drøy, men jeg tullet da virkelig ikke med de som døde. Jeg tullet med terroristen, og det meningsløse med å ta sitt eget liv for å ta livet av andre. Jeg har aldri skjønt hvorfor slike folk skal tas alvorlig. Vi skal ta det som ligger bak alvorlig, men ikke kronidiotene av noen fanatikere som utfører slike handlinger. De skal behandles som de gærningene de er. Risikoen er ellers stor for at de blir helter, og det er farlig som bare faen.

Les også: Humor er livsviktig

Jeg kan trygt si at uten humor, så hadde jeg vært død i dag. Ja, jeg vet det er melodramatisk, men det er like fullt sant. For det meste tuller jeg med meg selv, og selvironien min kan til tider være slik at folk har sagt at jeg mobber meg selv. Det faktum at jeg har høyere utdannelse, men for tiden har en jobb jeg ikke hadde trengt denne utdannelsen til har blitt til en standard spøk hos meg. Mens jeg legger om dekk sier jeg gjerne at «det er da enda godt at jeg har lang utdannelse, for ellers ville jeg ikke klart dette». Det er en måte å få det at jeg til tider føler meg ganske mislykket til å bli noe ufarlig. Ikke at jeg ikke trives for tida, men du skjønner kanskje hva jeg vil fram til.

De gangene jeg virkelig har vært langt nede har jeg skjønt hvor ille det sto til nettopp fordi jeg har mistet humoren min. Da var depresjonen så mørk at jeg ikke klarte å tenke på stort annet enn problemer, og jeg så heller ikke det morsomme som jo alltid er der. For det er det virkelig, det kan jeg love deg.

Som dere skjønner, så har jeg sterke følelser om dette. Jeg vet hvor stort behov vi har for humor i krisetider, derfor ber jeg dere som er raske til å fordømme når noen kommer med noe upassende om å tenke dere om en gang til før dere sier eller skriver noe. Kanskje er det ikke så ille likevel. Kanskje er det tvert imot sunt med slik humor, og særlig i krisa vi nå er inne i. La oss få lov til å bruke humor til å ta brodden av jævelskapen.

Dette ble et veldig langt innlegg, så har du lest helt hit er jeg imponert. Men hva tenker du om dette? La meg få vite det i kommentarfeltet, eller send meg en melding i sosiale medier. Linker til dem står nederst!

Posted in helse, humor, komedie, meninger, Norge, personlig, psykisk and tagged , , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *