– Har du en god hudkrem å anbefale?

Disse koronatider får utrolige ting til å skje. Blant annet er det ikke lenger femi å diskutere hudkremer.

Nå er det litt over en måned siden Norge gikk i koronamodus. Vi vasker hender og håper på at det skal holde oss friske. Faktisk vasker folk hendene så ofte at jeg allerede etter tre dager så de første bildene av såre hender i sosiale medier. Folk med bakteriefobi må ha det rimelig tøft nå om dagen.

For min del har det ikke blitt bedre av at jeg har kommet meg i jobb. Det er på et dekkverksted, noe som gjør hendene så skitne at de må vaskes med en blanding av sand og lut. Huden ved siden av neglene på tomlene bruker å sprekke selv i vanlige år, derfor har jeg vært på Spenol-kjøret i hver sesong. Problemet med Spenol er bare at det er en krem med veldig lite fett i, derfor har jeg funnet meg noe som forhåpentligvis skal løse problemet.

Derfor passet det godt da bedriftens største machomann spurte om jeg kunne anbefale en god hudkrem. Litt uventet å høre noe sånt fra ham. Jeg trodde han heller ville amputere hendene heller enn å spørre om sånt. Spesielle ting skjer i spesielle tider tydeligvis.

Samtidig gror håret på hodet for fullt. Jeg skulle egentlig vært til frisør for to uker siden, men det går jo ikke an ennå. Så hva gjør man? En har vel egentlig fire valg: Snauklippe seg, prøve å klippe seg selv og håpe på det beste (det går aldri bra med mindre du kan la håret være på seks millimeter på hele hodet), få en venn til å klippe deg, eller gi faen, slik jeg gjør. Så nå ser jeg ut som Boris Johnson på håret, mens folk ler i smug. Hva gjør man ikke for en god latter.

Nå er vi heldigvis på vei tilbake til en litt mer normal hverdag. Men en del folk har tydeligvis ikke fått med seg at man fortsatt skal holde avstand til andre. Jeg har mange ganger lyst til å be folk som står nesten inntil meg i kø på butikken om å se til helvete å flytte seg, men jeg er ingen bråkmaker, så jeg lar vær. Kanskje burde jeg droppe å vaske meg i noen uker. Da vil nok folk holde avstand helt uoppfordret. Muligens kan jeg slippe å hente tingene jeg skal ha på butikken også. Jeg vil tro at hvis jeg stinker nok så ordner de ansatte det for meg heller enn å ha meg i butikken. Men nei, jeg gjør nok ikke det.

Hva skjer mer her tro… Jo, jeg var jo hjemme hos foreldrene mine i påska. De er verdens snilleste mennesker, som oppvarter meg og kattene mine som om det skulle vært et hotell. Derfor var det fint å kunne hjelpe faren min med å sette opp stigen da han skulle skru fast ei løs takplate på huset. Han har nettopp fylt 90 år, men ikke f om at noen andre skulle gjøre den jobben. Så tøff blir man av å være født og oppvokst i nord.

Nå skal det sies at jeg er glad for at han ville gjøre det selv. Jeg har nemlig en episk høydeskrekk. Alt over to meter opp i lufta gjør meg til sengevæter, så jeg var glad for å slippe. Da vil jeg heller være med på å løfte på stigen nede på landjorda.

Da jeg var hjemme tok jeg med meg en hel haug med gamle negativer som jeg skal skanne og ta vare på. Jeg har i lengre tid drevet og digitalisert familiebilder. Det må gjøres mens foreldrene mine ennå er til, for det er de som vet hvem som er på bildene. Men jeg skal innrømme at det er kjedelig i lengden, derfor prøver jeg å ta litt nå og litt da. Resultatet blir i det minste bra og tidvis rørende. Det er rart å se bilder av meg selv for 30-40 år siden. Hjelpes hvor mye jeg har forandret meg! Og utrolig hvor stor forskjell det er på å være barn og voksen.

Jaja, dette var litt om hvordan ting er for tida. Så håper jeg at alle har det bra, og unngår å bli smittet.

Posted in Bodø, helse, jobb, personlig, sykdom and tagged , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *